Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 192

  1. Hva menes med begrepet «diskriminering»?

    Diskriminering er ulovlig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene i LDL § 6(1). Se legaldefinisjon i LDL § 6(4).

  2. Hva er et diskrimineringsgrunnlag?

    Et diskrimineringsgrunnlag er et personlig kjennetegn ved en person, for eksempel kjønn, hudfarge, etnisk opprinnelse, alder, seksuell orientering, livssyn og fysisk uførhet. Eksempellisten er ikke fullstendig.

  3. Hva menes med henholdsvis direkte og indirekte diskriminering?

    Direkte diskriminering er forskjellsbehandling som klart og tydelig knyttes til diskrimineringsgrunnlaget: Du får ikke jobben fordi du er kvinne! Du får ikke jobben fordi du ikke har norsk opprinnelse! Du får ikke leie leiligheten fordi du er lesbisk eller homofil! Se LDL § 7.

    Indirekte diskriminering omfatter handlinger som tilsynelatende er nøytrale, men har en klart diskriminerende virkning. Et typisk eksempel er krav om flytende norskkunnskaper der dette ikke er nødvendig. Slike krav er tilsynelatende nøytrale, men virker diskriminerende for de fleste som ikke er av norsk opprinnelse. Se LDL § 8.

  4. Hva menes med lovlig forskjellsbehandling?

    Forskjellsbehandling kan være lovlig hvis den tilfredsstiller tre vilkår: Den må være saklig, nødvendig og forholdsmessig. Se LDL § 9 og særregelen om lovlig forskjellsbehandling på grunn av graviditet mv. i LDL § 10.

  5. Hva menes med positiv særbehandling?

    Positiv særbehandling er forskjellsbehandling av personer med bestemte kjennetegn, for å fremme likestilling. Det er for eksempel positiv særbehandling av kvinner hvis disse blir prioritert når faglige kvalifikasjoner ellers er like. Det er også positiv særbehandling hvis utdanningssøkere med minoritetsbakgrunn gis ekstrapoeng ved opptak. Se LDL § 11.

  6. Hva menes med sammensatt diskriminering?

    Sammensatt diskriminering er forskjellsbehandling basert på to eller flere diskrimineringsgrunnlag, for eksempel når en person blir diskriminert på grunn av alder, kjønn og etnisk tilhørighet ved tilsetting.

  7. Hvilke lover mot diskriminering kjenner du til?

    De kjente lovene er likestillings- og diskrimineringsloven og reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Det finnes dessuten straffebestemmelser mot visse former for diskriminering i straffeloven av 2005, se straffeloven § 186.

  8. Hvilke regler gjelder for håndheving av regler mot diskriminering?

    Diskrimineringsombudsloven av 16. juni 2017 har regler om organer som skal føre tilsyn med at likestillings- og diskrimineringsloven blir fulgt. Blir du diskriminert, kan du henvende deg til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Saken din kan i enkelte tilfeller bli lagt fram for Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN).

    Det følger av diskrimineringsombudsloven § 7 at LDN skal håndheve reglene i likestillings- og diskrimineringsloven, men enkelte regler er unntatt. LDN skal blant annet ikke håndheve straffebestemmelsen § 39 om grov overtredelse av diskrimineringsforbudet. Slik saker reises på samme måte som andre straffesaker ved domstolene.

  9. Hvem har bevisbyrden for at ulovlig forskjellsbehandling har funnet sted?

    Likestillings- og diskrimineringsloven har bevisbyrderegler, se § 37. Bevisbyrden er delt.

    For det første må den som mener å ha blitt diskriminert, sannsynliggjøre for retten at «det er grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted. Det kan for eksempel i forbindelse med tilsetting i en stilling være nok å vise til at man har minst like gode formelle kvalifikasjoner som de andre.

    For det andre må den mistenkte, hvis det er grunn til å tro at diskriminering har funnet sted, selv bevise sin uskyld. Han eller hun må kunne dokumentere at forskjellsbehandlingen var saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig.

  10. Hvilke former for diskriminering er brudd på straffeloven § 186?

    Diskriminering som skjer i ervervsvirksomhet eller liknende virksomhet, der noen nekter en person å kjøpe varer eller tjenester, er straffbar. Bestemmelsen lister opp fire diskrimineringsgrunnlag:

    • hudfarge og etnisitet
    • religion og livssyn
    • homofil orientering
    • nedsatt funksjonsevne

    Eksempler kan være diskriminering på slike grunnlag ved utleie av bolig eller ved kjøp av frisørtjenester. Fra rettspraksis kjenner vi Hijab-dommen der en frisør fikk bot for å ha nektet å stelle håret til en kvinne som brukte hijab.

  11. Hva menes med henholdsvis formell og reell likestilling?

    Lover som forbyr diskriminering, gir inntrykk av at det står bra til med likestillingen i Norge, både når det gjelder kjønn, etnisitet og andre diskrimineringsgrunnlag. Dette er den formelle likestillingen. Tall fra SSB viser likevel at det er et godt stykke igjen til likestilling i praksis, det vil si den reelle likestillingen.